Snakk om å bli lurt trill rundt!!!!
Jeg skulle bare på loppemarked jeg... Møtte Ragnhild, Hilde til Kalle og Lisbet der, fikk kjøpt meg noen fine gamle blondegardiner og noen glassboller til bryllupet og da vi var ferdige spurte Ragnhild om ikke jeg kunne være med ho bort på Plantasjen for å se på noen dyre utemøbler i resirkulert materiale som ho vurderte å kjøpe, men ho ville gjerne høre min mening også. Joda, det kunne jeg gjerne. På vei bort svinger ho plutselig innom Hilde, ville gjerne høre hennes mening også. (Er det ikke nok med min mening?). Hilde sa ho ville være med, men oppførte seg litt rart, kikka på klokka, gikk inn i gangen uten egentlig å gjøre noe.. (Virker ikke som ho har så veldig lyst til å være med, egentlig..?). Da Hilde også ble klar kom plutselig Lisbet tuslende med en pose full av is..?? Lisbet? Hva skal du? Bare så du oss og kom ned, på vei hjem? -Ja, jeg bare så dere.. Ut av intet fikk jeg så se Ragnhilds bil stå parkert rett ved Hildes hus. Ragnhild, har du bilen her? Når satte du den her? -Jeg, kjørte den opp i dag morges. Og vi to som hadde gått fra hennes hus før loppemarkedet og opp til Lund kirke hvor loppemarkedet var, og så stod bilen her.. Og tenk, jeg reagerte ikke da heller.. Lisbet ville også være med bort på Plantasjen... og vi satte oss alle inn i bilen. Da merka jeg at det var en veldig merkelig stemning i bilen, som om de alle dirra, som elektrisitet i lufta.. Hva er dette? Ragnhild starter bilen og setter på en CD; Iron Maiden!!! Ragnhild???? Det er jo Iron Maiden? Hvorfor spiller du det? -Jeg synes det er kult, jeg! -Hææ? Med Iron Maiden hylende akkurat litt for høyt ut av høytalerne begynner vi å kjøre, og nå nesten svever de tre andre av fryd og ekstase over å lure meg noe så borti natta. Ragnhild kjører så feil, snur og plutselig kjører ho ned til huset til Hilde igjen, og der på trappa, på mystisk vis, ligger det plutselig masse bagasje, pakket standsmessig som på Kalles vis. Hilde henter bagasjen og jeg spør hva ho skal. Ho mumler noe om hytta på Ljosland.. Vi kjører videre og Ragnhild sier, Hvor skal dere hen, jeg skal på Plantasjen? Hvorfor har dere så mye med dere? -Jeg har nå bare loppene mine, jeg da, svarte jeg. Så kjører ho feil i neste kryss og i neste deretter. Ragnhild, ..du kjører jo feil, skal du ikke på Plantasjen? Så trekker de frem et ark med et gammelt bilde av meg og en tekst om at jeg er kidnappet. Og der satt jeg, med loppene i fanget, på vei til Arendal.
Første stopp var på Tromøya (hvor vi også var resten av dagen og kvelden) hos Tromøy-Hildes foreldre (hvor jeg har vært mye :) Der ble jeg kledd i herlige 80-talls-klær, bl.a. rosa Ball-genser og sminket med svart kajal rundt leppene (noe jeg faktisk gjorde av egen fri vilje rundt 1990) og høy tupert pannelugg. Så var det på med MC-jakke og kjøresko. Jeg ble satt på en gammel moped av merket QT og skulle kjøre til Kongshavn kolonial, hvor jeg fikk ny ledetråd i kassa og så bar det videre til Kristin. Der var resten av "utrykkerne" og vi var alle samla: Kristin, Birgitte, Therese, Maria, Hilde, Gunn, Anneli, Elin, Linda, Gunnhild, Ragnhild, Lisbet, Hilde og jeg.
Programmet videre var:
- Herlig lunsj hos Kristin.
- Rygg- og nakkemassasje utført av Hildes søster Siri, profesjonell i faget.
- Derifra trasket vi gjennom skogen til Sandnes skole hvor jeg har jobbet. Der var jeg lærer og måtte aktivisere "mine elever" i et friminutt. Det endte med hinderløypestafett i lekestativene.
- Vi tuslet videre (noe vi har gjort mye av nede på østerenden av Tromøya, når vi ikke var i båt da, eller kjørte moped) til Gunns hus, hvor jeg ble servert litt mer å drikke.
- Så, av alle steder, gikk vi rett og slett på Bua. For de som ikke kjenner Bua kan jeg fortelle at det er et sted som, vel, hva skal jeg si??? En bu.. Vi var der alltid en periode, vi kom bråkende på mopedene over tunet til Ørjans foreldre (som var så "heldige" å ha Bua i hagen), satt og prata, så video og en fest i ny og ne.. Det var alltid noen på Bua, det var bare å komme, der var aldri låst. Jeg hadde fått bind for øynene på vei dit og da vi kom inn stod der 4 karer som pleide å være endel på Bua. Jeg skulle kjenne på ansiktene deres og prøve å gjette hvem de var. Ove klarte jeg greit, Benny og Ørjan gikk greit med noen få stikkord (som at den ene hadde alarmen på for å rekke sportsnyhetene på TV, -Ja Benny, nå fikk jeg sagt det igjen! :) Dan var det værre med, kjente stemmen så godt, men klarte ikke plassere han, før noen flere stikkord. Gøy å se de igjen og supert at de ville stille opp!
- Apostlenes hester bar oss videre, dypt inn i de Tromøyske skoger. Ved utsikten på Hastensund hadde Therese og Cathrines bror rigga til Tronds bar. Oppdraget var tatt alvorlig og han var iført datidsriktig Ball-genser og hullete dongeribukse. Han serverte oss "herlige" apehjerner (Apfelkorn, Baileys og noe rødt som liksom skal være blodet..). Rett og slett avskyelig! :)
- Siste post var Marias hytte i Klevsund. Selv om vi har gått gjennom skogen der utallige ganger, i mørke regnfulle høstnetter og i lyse varme sommernetter, oppspist av mygg, kan det fremdeles være vanskelig å finne veien ut av skogen igjen når det er tid for retrett. Derfor fikk jeg utdelt en boks med reflekser som jeg skulle henge i trærne.
- Vel fremme på hytta, etter å ha tilbakelagt en lengre strekning til fots i løpet av dagen, var det deilig å sette seg til et pynta bord, med havutsikt og herlig kortreist mat fra Bjellandstrand gård, type tapas. Vi prata, spiste og lo. Spesielt av gamle kort og lapper som Therese hadde tatt med, fra meg til Therese. Ganske så surrealistiske i tonen, ren galskap! Tårene trilla og krampa tok meg. Herlig! Cathrine er jo i Etiopia, men var litt med oss på telefon.
- På slutten av kvelden var det gavedryss, gaver som skal bringe lykke i ekteskapet. Jeg ble skikkelig imponert over deres kreativitet og hvordan de virkelig hadde latt min grønne galskap få innflytelse over deres valg av gave og hvordan å pakke den inn. Det hele var i gjennvinningens ånd, og jeg sper på med ord som redesign og grønn kreativitet. Intet skulle være nyinnkjøpt. Jeg kan nevne lykkemynt, påskeegg med godteri, notatbok av resirkulert papir som inneholdt Omforlatelsesoppskrifter på herlige kaker, Kjærlighetsurt (en på glass, en til å plante ut i hagen), diverse loppe-bøker om hvordan å klare multirollen som (uttrykkene er hentet fra bøkene jeg fikk:) kone, mor, venn, elskerinne, oldfrue, kjøkkenpike, garderobebetjent, visergutt, kontorfullmektig, barnepleier, plasskommandant, kelner, kusk, grensevakt, sentralborddame....., loppeavisholder/urtebeholder full av bøker som passer til de forskjellige fasene i livet og i ekteskapet, serviettholdere jeg selv gav bort i pakkespill for en tid tilbake - 6 stk - vi som "bare" er 5 i familien.., vel Bestefar kommer av og til innom på middag, den får bli til han :) (om ikke all Kjærlighetsurten skulle spille oss et lite puss, da). Therese og Maria hadde t.o.m. satt seg foran symaskinen for bortimot første gang i sitt liv og sydd en flott kort sommerkjole av gammelt retro sengetøy. Så kort at de tror Rune vil gå med på å gå kledd i shorts sydd av rester av samme stoff (ute på hytta), dersom jeg bærer kjolen på og intet annet.. :)
- Kvelden ble avsluttet med refleksløype gjennom skogen i stupende mørke. Noen av deltagerne ble vettskremte av lyden av noe de mente måtte være en elg, minst, og dertil en stor en!
En super dag og kveld, rett og slett en vandring i min ungdoms fotspor!
Takk til alle som var med og takk til dere som kom opp med alle ideene og som fikk arrangert det hele. Og takk til alle "utenom" som stilte opp: Siri med massasje, Trond med baren og Ove, Benny, Dan og Ørjan som stilte opp på Bua!
Og hvorfor "Bortimot miljømerka utdrikningslag"; Jo, jeg vil peke på den kortreiste maten vi fikk servert, bruken av moped fremfor limosin (he-he) og for ikke å snakke om den utstrakte bruken av Apostlenes hester. Derfor!
Og så langt gikk vi:
